En dugnad for å få samlet de gode/lovende eksemplene!

Det var mange gode kommentarer og innspill i gårdagens Lynkurs “Sosiale medier: mulighet eller mareritt for offentlig sektor?  Jeg satt igjen med en tanke om at et samlet sted med de gode eksemplene hadde kanskje vært noe?

Digital kompetanse ble tatt opp av Marit Synnevåg som en viktig forutsetning for å kunne ta i bruk, og for å forstå konsekvensene for å ta i bruk sosiale media. Hun påpeker at man trenger opplæring både i bruk av verktøyene og i sosialemedia-dannelse.  Jeg er helt enig, hands-on kunnskap er viktig for å kunne tenke strategisk om bruk av sosiale media.

Min erfaring er at man i tillegg lærer man mye av å se hva andre har gjort / gjør, -kanskje kan man gjøre det samme, – kanskje får man ideer til noe som ligner, men tilpasset egen virksomhet. Man utvikles ved å se på gode eksempler.  Vi fikk se noen under forkostseminaret, og jeg er sikker på at det finnes mange flere. Jeg tror det kunne være en god ide å samle alle eksemplene et sted, med mulighet til å dele med seg erfaringer, og med mulighet for andre å stille spørsmål. Et helt åpent forum for alle, der formålet er å trekke frem eksempler fra en offentlig virksomhet til inspirasjon for andre offentlige virksomheter.  Dette er et enkelt tiltak som jeg tror kan gi stor verdi for mange. Hva tror dere om en slik løsning ? Hvis det er en god idé: Kan dere tenke dere å bidra med nettverket deres, slik at vi får opp en del gode eksempler i et slikt forum ?

Sosiale medier – mulighet eller mareritt for offentlig sektor?

Dette er tittelen på Lynkurset som Steria arrangerer onsdag 11.11 med bl.a DIFIs leder Hans Christian Holte som foredragsholder.

Sosiale medier er et hett tema om dagen, og emnet debatteres daglig i diverse media. Under årets valgkamp var det stort fokus på toppolitikernes tvittring og om hvordan de politiske partiene brukte nettet. Etter valget dalte journalistenes interesse for partienes nettbruk i takt med politikernes twitter-hyppighet. Spørsmålet er om politikerne tar med seg erfaringene fra bruk av sosiale medier inn i hverdagen i denne stortingsperioden? Et annet spørsmål er om resten av offentlig sektor har latt seg påvirke av noen ukers intensiv fremstøt fra politikerne?

Som rådgivere i samhandling er vi opptatt av de mulighetene sosiale medier åpner for bedrifter og organisasjoner. Det er gevinster å hente innenfor mange områder som for eksempel kunnskapsdeling, markedsføring, dialog med kundene, rekruttering, innovasjon og prosessforbedring. Mange av disse mulighetene er overførbare til offentlig sektor. Men for å lykkes vil det for mange være nødvendig å endre noe på spillereglene og på kulturen. Sosiale medier setter andre krav til respons enn tradisjonelle medier. Diskusjonene skjer her og nå, og svartid på flere dager vil ikke være holdbart. Kanskje må man løsne bindingene til den hierarkiske maktfordelingen i fremtiden, og få flere medarbeidere som kan uttale seg offentlig. Er det ønskelig? Vil byråkratene ha kapasitet og evne til å respondere her og nå? Eller bør de nøye seg med å lytte? Diskusjonene foregår uansett på nett, så hva skjer for de delene av offentlig sektor som ikke er med?

Hva mener du, er sosiale medier mulighet eller mareritt for offentlig sektor?

Statlig kommunikasjonspolitikk og embetsmenn på nett

Jeg var i dag på høringskonferansen om ny statlig kommunikasjonspolitikk, og det slo meg i hvilken grad selve høringskonferansen i seg selv demonstrerte en av problemstillingene i den nye politikken.

I høringsutkastet oppfordres statlige ansatte til å delta i samfunnsdebatten både som fagpersoner og som privatpersoner. Nettopp dette er et stort dilemma som ble et gjennomgangstema gjennom hele konferansen. Det er jo ikke slik at en ansatt i en statlig virksomhet kan uttale seg som fagperson i tide og utide. Som deltagere i fora som hvor det forventes raske tilbakemeldinger gir dette spesielle utfordringer, enten debatten er på nett eller i en møtesal. Med veksten av sosiale media blir disse debattarenaene bare flere, og hastigheten på debattene vil bare øke. I konferansen ble dette problemet tydelig ved at både departementet (FAD) og direktoratet (DIFI) var totalt fraværende både i panelet og i debatten. Det endte med at spørsmålene fra salen ble hengende igjen ubesvart eller at de på en eller annen måte ble besvart av debattantene selv. Riktignok ble en del av spørsmålene besvart i avslutningsreplikken til statssekretær Wenche Lyngholm, men da hadde hun hatt godt tid til å forbedre svarene. Jeg syntes likevel at det viser en viss distanse mellom ord og handling.

Når kommunikasjonspolitikken skal omsettes til praksis kommer det til å bli et stort behov for retningsliner hvordan ansatte i statlige virksomheter kan delta og bidra i de sosiale nettverkene på nett. Veldig mange er allerede aktive og mange ønsker helt sikkert å bidra mer aktivt. Det begynner å haste at offentlige virksomheter tar stilling til dette.

For øvrig så må FAD berømmes for å gå frem som et godt eksempel i prinsippet om medvirkning og det å bruke nettet og sosiale media aktivt ved å opprettelsen av en egen blogg om høringen, aktiv twittring og å arrangere denne høringskonferansen.