Glem Twitter!

Til nå har oppmerksomheten rundt sosiale medier vært dominert av Twitter og Facebook. La oss glemme disse to et sekund og heller løfte blikket og se hvor gevinstene med sosiale medier kan ligge for virksomhetene.

I en ny undersøkelse som ble presentert i en pressemelding 26.1 går det fram at hver tredje norske virksomhet vil bruke sosiale meder i aktivt innen to år. I en tilsvarende undersøkelse før sommeren 2009 svarte 6 prosent av de norske it-sjefene at sosiale medier brukes som strategisk virkemiddel i deres bedrift. I høstens undersøkelse har andelen steget til 10 prosent. Dette viser at det er en endring i innstillingen, og det er stor grunn til å anta at reelt vil flere enn én av tre virksomheter faktisk bruke teknologier eller ideer fra sosiale medier aktivt innen 2012. Jeg mener at for de veien dit vil i de fleste tilfeller gå utenom de høyt profilerte tjenestene Twitter og Facebook.

Facebook og Twitter har åpnet for mange mye muligheter for markedsføring, kundekontakt og kommunikasjon (selv om Norsk Møteforum kom fram til noe annet i sin undersøkelse). Facebook blir av de fleste brukere ansett som en privat arena, mens Twitter fortsatt ikke har blitt så mye mer enn et nisjested for spesielt interesserte (ref nye tall). Jeg vil derfor påstå at i den profesjonelle verden er Facebook og Twitter av liten betydning utenfor marked- og kommunikasjonsavedlingene. For de andre delene av organisasjonene ligger gevinstene helt andre steder.

Folk flest har lært seg bruken av Facebook og ideene til web 2.0. La oss nå ta disse kunnskapene inn i bedriftene og utnytte dem i vårt daglige arbeid som for eksempel i produksjonsprosessen, i kunnskapsforvaltningen eller i prosessforbedringene.  Heldigvis er trendene allerede på vei inn i næringslivet, og det finnes mange gode eksempler som kan være til inspirasjon.

På T-banens nye driftsentral har de byttet ut gule lapper med mikroblogging. Foto: T-banen

Markedsplassen Finn er ett eksempel som har hentet inspirasjon fra sosiale nettsteder til sitt egenutviklede system ”FinnOpp”, som skal stimulere til ideskaping hos selskapets egne ansatte. Et annet eksempel er T-banen som bruker blogg som hjelpemiddel i overvåkning av trafikken. Flere kommuner har tatt i bruk sosiale nettsteder hvor brukerne kan melde om feil i nærområdet sitt. Her i Steria bruker vi Yammer, blogg, wiki og SharePoint aktivt innenfor kunnskapsdeling, erfaringsutveksling og i prosjektarbeid. Dette er gode eksempler hvor virksomhetene har tatt tak i enkelte viktige områder, og forbedret disse ved hjelp av sosiale medier.

Når det gjelder teknologi så skjer det også mye om dagen. Med SharePoint 2010 som lanseres senere i år tar Microsoft et steg videre inn i web 2.0 verdenen. I denne versjonen har elementer som grupper, mikroblogging, tagging, scoring, og forbedret søk blitt tatt inn som en del av løsningen. Dette er en trend som også gjenspeiles i løsningene til andre store aktører også som Notes fra IBM og Documentum fra EMC. I tillegg finnes det etter hvert at hav av mindre leverandører som leverer nisjeprodukter, som f.eks mikrobloggingstjenesten Socialcast, innovasjonshåndtering fra Induct og wikiløsningen Confluence.

Ettersom produktene blir mer modne, kunnskapen bedre og erfaringene flere er det stor grunn til å både tro og håpe at sosiale medier vil spille en aktiv rolle for langt flere enn én av tre bedrifter i 2012!

Dette innlegget ble også publisert på Sterk blanding

En dugnad for å få samlet de gode/lovende eksemplene!

Det var mange gode kommentarer og innspill i gårdagens Lynkurs “Sosiale medier: mulighet eller mareritt for offentlig sektor?  Jeg satt igjen med en tanke om at et samlet sted med de gode eksemplene hadde kanskje vært noe?

Digital kompetanse ble tatt opp av Marit Synnevåg som en viktig forutsetning for å kunne ta i bruk, og for å forstå konsekvensene for å ta i bruk sosiale media. Hun påpeker at man trenger opplæring både i bruk av verktøyene og i sosialemedia-dannelse.  Jeg er helt enig, hands-on kunnskap er viktig for å kunne tenke strategisk om bruk av sosiale media.

Min erfaring er at man i tillegg lærer man mye av å se hva andre har gjort / gjør, -kanskje kan man gjøre det samme, – kanskje får man ideer til noe som ligner, men tilpasset egen virksomhet. Man utvikles ved å se på gode eksempler.  Vi fikk se noen under forkostseminaret, og jeg er sikker på at det finnes mange flere. Jeg tror det kunne være en god ide å samle alle eksemplene et sted, med mulighet til å dele med seg erfaringer, og med mulighet for andre å stille spørsmål. Et helt åpent forum for alle, der formålet er å trekke frem eksempler fra en offentlig virksomhet til inspirasjon for andre offentlige virksomheter.  Dette er et enkelt tiltak som jeg tror kan gi stor verdi for mange. Hva tror dere om en slik løsning ? Hvis det er en god idé: Kan dere tenke dere å bidra med nettverket deres, slik at vi får opp en del gode eksempler i et slikt forum ?

Sosiale medier – mulighet eller mareritt for offentlig sektor?

Dette er tittelen på Lynkurset som Steria arrangerer onsdag 11.11 med bl.a DIFIs leder Hans Christian Holte som foredragsholder.

Sosiale medier er et hett tema om dagen, og emnet debatteres daglig i diverse media. Under årets valgkamp var det stort fokus på toppolitikernes tvittring og om hvordan de politiske partiene brukte nettet. Etter valget dalte journalistenes interesse for partienes nettbruk i takt med politikernes twitter-hyppighet. Spørsmålet er om politikerne tar med seg erfaringene fra bruk av sosiale medier inn i hverdagen i denne stortingsperioden? Et annet spørsmål er om resten av offentlig sektor har latt seg påvirke av noen ukers intensiv fremstøt fra politikerne?

Som rådgivere i samhandling er vi opptatt av de mulighetene sosiale medier åpner for bedrifter og organisasjoner. Det er gevinster å hente innenfor mange områder som for eksempel kunnskapsdeling, markedsføring, dialog med kundene, rekruttering, innovasjon og prosessforbedring. Mange av disse mulighetene er overførbare til offentlig sektor. Men for å lykkes vil det for mange være nødvendig å endre noe på spillereglene og på kulturen. Sosiale medier setter andre krav til respons enn tradisjonelle medier. Diskusjonene skjer her og nå, og svartid på flere dager vil ikke være holdbart. Kanskje må man løsne bindingene til den hierarkiske maktfordelingen i fremtiden, og få flere medarbeidere som kan uttale seg offentlig. Er det ønskelig? Vil byråkratene ha kapasitet og evne til å respondere her og nå? Eller bør de nøye seg med å lytte? Diskusjonene foregår uansett på nett, så hva skjer for de delene av offentlig sektor som ikke er med?

Hva mener du, er sosiale medier mulighet eller mareritt for offentlig sektor?

Yamring i hverdagen

I sommer skrev avisene om at bedriftene sitter på gjerdet når det gjelder bruk av Sosiale media (http://www.aftenposten.no/jobb/article3203860.ece). Denne helgen hadde Aftenposten ”endelig” funnet fram til en bedrift som har hoppet ned fra dette gjerdet og tatt i bruk den Twitter-liknende løsningen Yammer (http://www.aftenposten.no/jobb/article3314205.ece)

I Steria har vi også testet ut Yammer en stund. Her i Steria bruker vi Yammer ofte i forbindelse med uformelle diskusjoner, ytringer, åpne spørsmål til problemstillinger eller spørsmål om feedback fra kollegaer. I Yammer kan man opprette grupper og diskutere saker innad i gruppene. Det morsomme er at diskusjonene ofte går på tvers av organisasjonsenhetene, og personer som formelt sett ikke har noen kobling til et gitt tema henger seg gjerne på i debattene og kommer med gode og konstruktive innspill. Det beriker miljøet i Steria og gjør at en blir bedre kjent med nye kollegaer. Nå har vi plutselig mer å snakke med kollegaer som vi før bare kjente ansiktet til når vi møtes ved kaffemaskinen.

Fra ledelsens ståsted kan det kanskje være en bekymring om at Yammer er en tidstyv, og at de ansatte bruker tiden sin på ting som er utenfor deres oppgaver. Til en viss grad kan sikkert en slik påstand forsvares, men på en annen side er hele konseptet med Yammer at en skal skrive korte beskjeder (selv om det ikke er noen teknisk lengdebegrensing) slik at det er begrenset hvor lang tid det tar å holde seg oppdatert om hva som skjer.

I Steria startet det hele som en liten test internt i vår lille samhandlingsgruppe, men den spredde seg raskt ut, og på kort tid var det over 100 medlemmer på tjenesten! Det er et tydelig tegn på at Yammer fylte et behov som ikke er dekket fra før. På en måte illustrerer eksempelet også et kjennetegn ved de nye trendene, nemlig at initiativet og innholder kommer nedenfra. At også ledelsen er medlemmer av Yammer betyr ikke at bruken er ledelsesforankret. Den har heller ikke fått noe definert mål eller plass i Sterias produktportefølje enda slik vi hevder at slike tiltak bør være.

Yammer er et godt eksempel på en enkel applikasjon som kan gi store gevinster. Men også når det gjelder Yammer kan det være fallgruver en må passe seg for, for eksempel når det gjelder sikkerhet og hva en kan ”Yamre” om. Et annet aspekt er at det er gratis å komme i gang, men dersom bedriften ønsker eierskap til eget domene, noe som kan være greit f.eks for å stenge ut medarbeidere som har sluttet, da må man punge ut.

Statlig kommunikasjonspolitikk og embetsmenn på nett

Jeg var i dag på høringskonferansen om ny statlig kommunikasjonspolitikk, og det slo meg i hvilken grad selve høringskonferansen i seg selv demonstrerte en av problemstillingene i den nye politikken.

I høringsutkastet oppfordres statlige ansatte til å delta i samfunnsdebatten både som fagpersoner og som privatpersoner. Nettopp dette er et stort dilemma som ble et gjennomgangstema gjennom hele konferansen. Det er jo ikke slik at en ansatt i en statlig virksomhet kan uttale seg som fagperson i tide og utide. Som deltagere i fora som hvor det forventes raske tilbakemeldinger gir dette spesielle utfordringer, enten debatten er på nett eller i en møtesal. Med veksten av sosiale media blir disse debattarenaene bare flere, og hastigheten på debattene vil bare øke. I konferansen ble dette problemet tydelig ved at både departementet (FAD) og direktoratet (DIFI) var totalt fraværende både i panelet og i debatten. Det endte med at spørsmålene fra salen ble hengende igjen ubesvart eller at de på en eller annen måte ble besvart av debattantene selv. Riktignok ble en del av spørsmålene besvart i avslutningsreplikken til statssekretær Wenche Lyngholm, men da hadde hun hatt godt tid til å forbedre svarene. Jeg syntes likevel at det viser en viss distanse mellom ord og handling.

Når kommunikasjonspolitikken skal omsettes til praksis kommer det til å bli et stort behov for retningsliner hvordan ansatte i statlige virksomheter kan delta og bidra i de sosiale nettverkene på nett. Veldig mange er allerede aktive og mange ønsker helt sikkert å bidra mer aktivt. Det begynner å haste at offentlige virksomheter tar stilling til dette.

For øvrig så må FAD berømmes for å gå frem som et godt eksempel i prinsippet om medvirkning og det å bruke nettet og sosiale media aktivt ved å opprettelsen av en egen blogg om høringen, aktiv twittring og å arrangere denne høringskonferansen.

Har sjefen skjønt sosiale media?

Den siste uka har alle som frekventerer den norske twittersfæren (og leser dagbladet.no) snappet opp et signal som tyder på at svaret er nei, i hvert fall i ABC Nyheter. Dette er, så vidt meg bekjent, dette til den første store saken i Norge der en profilert blogger kommer i trøbbel for å balansere på streken i forhold til hva som bør skrives på sosiale media og ikke. Vi bør bruke saken til å lære av. Så hva kan vi lære av det? Tre hovedpunkter mener jeg.

Jeg snakker altså ikke om sjefen min, men om sjefen til Heidi Nordby Lunde alias Vampus i ABC Nyheter. Jeg er faktisk litt sjokkert over arbeidsgiveren hennes. Jeg (og de fleste jeg har snakket med) har hele tiden inntrykk av at Vampus er proff på sosiale medier, noe hun også fremholder i Dagbladet sin fremstilling av saken der hun understreker ”Jeg kan sosiale medier, og vet hva jeg gjør. Hadde meldingen vært en oppsigelse, ville jeg selvfølgelig snakket med sjefen min først”.

For det første, råder jeg alle bedriftsledere til å utforme gode retningslinjer for bruk av sosiale media, inkludert blogger og Facebook, som de ansatte kan følge. I vårt firma jobber vi aktivt med egne interne retningslinjer. Spesielt viktig er det at ledelsen er kjent med hva slags sjargong som blir brukt. Ofte er sjargongen på nett mye mer tydelig og rett på sak enn i annen kommunikasjon. Dette blir Lærdom 1: Ha gode retningslinjer for hva som er tillatt å skrive på nett. Gå i dialog med de ansatte som allerede blogger om hvordan disse skal utformes. Foreløpig eksempel på retningslinjer fra Sparebank 1 finnes her.

Vi innser at slike retningslinjer også bør gjelde ledelsen selv. Det må være liten tvil om at sjefen til Nordby Lunde i dette tilfelle burde ha stilt henne et åpent spørsmål om hva som lå i hennes twitter-melding. Dette vel og merke med mindre de bevist ønsket å bli kvitt henne og bevist mistolker det hun skriver som en oppsigelse, men både strategien om å bli best på sosiale media (noe åpenbart det å ha Norges beste blogger ansatt bør kunne være med å oppnå) og kommentarene fra ledelsen i ettertid tyder på at dette ikke var en bevist mistolkning, men rett og slett en klønete håndtering av en personalsak. Dette blir Lærdom nr 2: Dersom det hersker tvil, og noe kan mistolkes i negativ retning for selskapet, spør den ansatte om hva de egentlig mener før man gjør det til en større sak.

ABC Nyheter ønsker å være gode på brukergenerert innhold og borgerjournalistikk. Det er en strategi. Som et taktisk ledd i å oppnå dette kan det, som nevnt virke svært fornuftig og ha Norges mest profilerte blogger ansatt. Det er imidlertid ikke gitt at dette er den eneste taktiske grepet de bør ta, snarere håper jeg de har mer på lager. Ofte viser det seg at profilerte bloggere må ”dra ledelsen” litt etter seg når det gjelder strategisk forankring, noe for eksempel også Christian Brosstad tidvis har nevnt. Dette blir Lærdom 3: Vær bevisst hva man som selskap ønsker å oppnå ved å ha en profilert blogger eller fler ansatt og avklar dette allerede i intervjurunden. Har du de allerede ansatt, gi de fornuftige føringer i henhold til punkt 1, føringer som naturligvis underbygger strategien man legger.

Keep on blogging in a free world!

Tidligere i uken tikket det inn en melding fra Amnesty om at en blogger i Egypt er dømt til tre års fengsel for å ha lagt ut kritiske tekster mot islam og presidenten. Dessverre er ikke det noe enkeltstående fenomen, noe som Amnestys folkeaksjon for ytringsfrihet på nett er et klart tegn på.

Heldigvis kan ikke kontrasten til de hjemmelige forhold vært større! I går var jeg og hørte på stastråd Heidi Grande Røys snakke om delingskultur og sosiale media i forbindelse med lansering av boken Delte meninger. Grande Røys og FAD skal ha all honnør for ikke bare å følge og delta i debatten på nett, men ikke minst for å føre debatten og oppfordre til deltagelse! Som Jan Helge påpekte i en tidligere post her på bloggen er det et stykke igjen til styringsmaktene våre er ledende på sosiale media, og jeg kunne blogget mye kritisk om det offentliges bruk av nettet (noe som jeg garantert kommer til å gjøre). Men akkurat i dag nøyer jeg meg med tanken over at jeg har muligheten, uten noen som helst redsel for å bli straffeforfulgt, fengslet, torturert, eller i verste fall drept for ytringene mine.

Bloggen har blitt defakto nyhetskanal – godt støttet av Twitter

Etter vår mening har bloggen har blitt den defakto største nyhetskanalen for svært mange ulike formål. Nå også for politikere på toppnivå. Nå er det opp til oss, velgerne å bestemme om vi skal kommentere og diskutere synspunkter direkte med politikeren på bloggen deres, eller la være å stemme på dem fordi de skriver ting man er uenig.

Da er det altså offisielt i Norge (etter at Aftenposten i går skrev om saken) at også den russiske presidenten nå er på blogg som den siste i rekken av flere statsledere og statsråder som tyr til dette mediet for å kommunisere med sine velgere. Ofte støttet av Twitter for å markedsføre og føre raske diskusjoner, for en godt Tweet, inneholder ofte en link, gjerne til eget blogginnlegg.

På hjemlige fronter har vi sett at Statsminister Jens Stoltenberg nå er på Twitter, mens utdanningsminsminister Bård Vegar Solhjell har blogget lenge. En litt bredere analyse utført av valgpanelet avdekker imidlertid at det ikke er bare bare å lykkes med blogg for rikspolitikerne. Ikke overraskende må det settes av tid til å følge opp samtalene der.

Valget er fortsatt velgerens. Slik håper vi det blir en stund til.
I mellomtiden håper vi flere rikspolitikere tar utfordringen og at mediene følger opp med dekning av det politikerne mener i sine blogger.

Evolusjon, revolusjon eller hype?

For noen år siden skrev jeg en oppgave på universitetet hvor jeg analyserte hvorvidt e-business var en evolusjon, revolusjon eller hype, inspirert av artikkelen “E-business: Evolution, Revolution or Hype?”, (Coltman et al., California Management Review, Vol 44, 2001). Konklusjonen den gang var at e-business var en evolusjon av informasjonsteknologien (som var en revolusjon). Jeg syntes det er på tide igjen å stille det samme spørsmålet, nå om sosiale medias rolle i næringslivet (eller ”enterprise2.0” om du vil).

Evolusjon? Ja, definitivt. Som navnene tilsier er web2.0 og enterprise2.0 noe nytt, en videreføring av hvordan web og bedrifter fungerte før. Både brukere, teknologiene og bedriftene har blitt mer modne.

Revolusjon? Flere har allerede tatt i bruk begrepet ”sosial medierevolusjon”. For at noe skal være en revolusjon må det være grunnlegende endringer med stor gjennomslagskraft i hvordan ting gjøres og fungerer. Enterprise 2.0 innebærer at bedrifter og organisasjoner er nødt til å endre på hvordan de tilnærmer seg ansatte, kunder og andre partnere, og man vil være nødt til å endre ansvarsforhold og i noen tilfeller også organisasjonsstruktur. Analytikere hevder at sosiale media er i ferd med å få en dreining i bedriftenes fokus fra prosesser mot personer. Løsningene gir nye muligheter når det gjelder innovasjon, effektivitet og mulighet til å møte markedets behov for å nevne noen eksempler. Men er alt dette nok til at vi snakker om en revolusjon? Muligens ikke. Men jeg mener det er for tidlig å trekke en konklusjon ettersom vi ikke enda har sett helt virkningene av de nye samhandlingstrendenes påvirkningskraft.

Hype? At sosiale media er et hett samtaletema om dagen er det lite tvil om, og i følge Gartners Hype Cycle for Emerging Trends for 2008 er mange av de nye samhandlingsteknologiene allerede godt på vei til å bli modne. Jeg tør likevel påstå at for de fleste bedrifter og organisasjoner er sosiale media likevel under-hypet og at de trenger å få en høyre plass på dagsordenen.

Samhandling 2.0, snakker vi evolusjon, revolusjon eller hype? Hva mener du?

Mer om “breaking news”

I går skrev jeg om kontoen CNNbrk på Twitter, og det minnet meg om en liten episode som utspant seg i påskeferien for en drøy uke siden: ”Hæ!? Har det vært jordskjelv i Italia??” brøt det plutselig ut fra bak en avis i sofakroken en av dagene. Selv om vi befant oss på en fjellet så hadde jeg fått med meg den tragiske nyheten og kunne bekrefte det. Min feriekamerat repliserer da at ”Det er ikke bra når jeg får nyhetene fra papirutgaven til VG!”.

Min første reaksjon var at dette er en typisk innstilling for den yngre ”facebook-generasjonen” ettersom avisleseren var en typisk representant for disse. Men han har jo helt rett! Det er jo svært sjelden at det er papiravisene om informerer om viktige nyheter. Det som slo meg videre er i hvilken grad også nettavisene også har falt som kanal for kanal for nyhetsformidling. Hvis det skjer noe av viktighet der ute i verden så popper det kjapt inn en tweet eller to om saken. Og etter at jeg begynte å bruke Twitter har jeg merket at jeg er stadig sjeldnere innom nettavisene for å sjekke hva som har skjedd.  140 tegn er ikke nok for å få formidlet hva som skjer der ute i verden, så jeg har likevel fortsatt stor tro på fremtiden til både nettavisene, papiravisene og Dagsrevyen som formidler av det dype og brede nyhetsbildet fortsatt i fremtiden. Vi er bare blitt beriket med nok en kanal for informasjon.